M o n a e n g a n . b l o g g . n o -
Hjem Add

1

5 år flyr avgårde utrolig fort, og noen ganger lurer jeg virkelig på hvor tiden har blitt av? 5 år siden føles ikke akkurat ut som i går, men det føles ikke ut som 5 år siden heller. For 5 år siden var jeg 16, snart 17 år gammel og på jakt etter kjærligheten som mange andre 16-17 åringer. Jeg trodde vel aldri at jeg skulle finne han så tidlig, men det tror jeg faktisk jeg har gjort. I dag har jeg faktisk vært sammen med min kjære i hele 5 år. Vi har hatt noen nedturer, og mange oppturer, vi holder oss sterke sammen, og passer utrolig godt sammen. Jeg håper og tror vi skal få oppleve mye mer sammen, og virkelig holde sammen.

Vi er vel veldig heldige. Vi har stiftet en liten god familie, har ei fantastisk datter, og en god familie rundt oss, vi har ei kjempefin hytte, vi har jobb, og tak over hodet samt mat på bordet - og det er vel ingen selvfølge så unge som vi er, at vi har alt dette. Det som mangler for at alt blir komplett er vel et eget hus, som vi eier. Det må vi være litt tolmodige med enda, da jeg faktisk ikke har en fast jobb. Men vi krysser fingrene for at det blir snart. ♥

♥ Min datter og Emil ♥

Kvelden blir nok nesten det samme fordi om vi har 5 års jubileum. Det er vel sjarmen med å ha barn, så da får vi bruke fantastien og finne på noe hjemme. En film, godis, brus og forskjellig. Vi får se.

Gratulerer med dagen kjære ♥

  • 0

    Da det er veldig lite som skjer i livet mitt nå, annet enn kos og jobb, så har jeg  veldig lite å skrive om. Så her kommer mine bilder fra Instagram i mai.

     









    Ikke så veldig mange bilder på mai, men mange fine øyeblikk som man må ta vare på. Jeg tror også juni byr på mange fine øyeblikk.

    Ønsker du å følge meg på Instagram? Jeg heter enganmona

    HVA HETER DU PÅ INSTAGRAM?

  • 0

    ...og plutselig er det mandag igjen. Som jeg har sagt tidligere så elsker jeg mandager, men etter jeg har fått barn blir de ofte tunge kjenner jeg. Været er nydelig her i Trøndelag, så det er veldig positivt. Jeg har vært på et kontor hele formiddagen, men har fri i morgen heldigvis - så får vi krysse fingrene for godvær da også.

    Mari har vært med Anne Grethe med flere på hyttetur i helga, og det ser ut til at hun har storkost seg. Fikk tilsendt noen bilder på facebook i går, og det er så koselig å få det når hun er borte i fra meg.

    Selv om Mari har vært på hyttetur har jeg ikke slappet av. Fredagskvelden dro vi bort på besøk, lørdagsmorgenen var jeg på jobb, lørdagskvelden hjalp jeg til i 50 årsdag og søndagen hadde jeg et skippertak her hjemme. Så selv om det er godt med barnefri, er det alltid hyggelig og godt å få henne hjem igjen.

    HVA HAR DU GJORT I HELGA?

  • 0

    ...og plutselig ble min datter sjenert. Det med mange barn i samme rom som forsøker å få kontakt med hverandre, det var visst noe nytt og spennende. Så sjenert var hun ikke, men hun skulle alltid kontrollere hvor jeg var og innimellom satt hun seg i fanget mitt, og mesteparten av tiden studerte hun hva de andre holdt på med. Så det var veldig snedig å se på for meg også - en helt annen person dukket plutselig opp.

    Glemte selvfølgelig å ta bilder...

    Men ja, nå gleder jeg meg masse til hun starter i barnehagen, og på juni skal vi igjen på besøksdag. Likevel om hun var litt sjenert, så tror jeg nok hun koste seg masse med andre barna.

  • 2

    Skal vel kanskje ikke spøke med det, men barnearbeid? Neida, hun synes det er kjempegøy å få hjelpe til - og hun er SÅÅÅ flink. Krysser fingrene for at hun er like hjelpsom i mange, mange år til.

    HAR DU HUSHJELP? ♥
  • 0

    ♥♥♥♥♥♥♥

    Alarmen ringer, slumre litt, alarmen ringer og deretter slumre litt til, skynde seg på badet før minstemann vokner, smøre matpakke, minstemann sover fortsatt, pakke sekk og veske, minstemann må vekkes, kosetid til vi våkner, vaske og kle på minstemann, skynde seg avgårde til dagmamma og jobb. Slik er min morgen i hvertfall - og når alt dette gjøres innen 1,5 time, er det bare en betegnelse på dette, og det er stress. Da er det godt å komme på jobb, og virkelig puste litt ut før man begynner med stresset igjen. Men det er en ting jeg ser, og det er at jeg blir flinkere og flinkere for hver dag, og kanskje jeg blir flinkere til å pakke og smøre matpakke kvelden før også. Hihi

     


     

    Jeg har hatt en finfin helg egentlig. Været har vært dårlig, spesielt på lørdag. Da dro vi bare på besøk til familie, også var jeg og fikk tak i noen brukte ting til vår datter, og samtidig fikk jeg med to vognposer som kommer til stor nytte når Mari begynner i barnehagen. På søndag var det rengjøring av Gammelstuggu til fiskerne kommer, og i følge sjefen sjøl (mamma) kom vi veldig langt. Og plutselig sånn der, er plutselig helgen over, igjen...

    HVA HAR DU GJORT I HELGA?

  • 0

    Satser på at godværet vender tilbake i helga, og at vi får kost oss masse ut. På lørdag har vi ingen planer, så det skal bli godt. På søndag er det storrengjøring av Gammelstuggu til fiskerne kommer 1. juni. Så da vil jeg ønske dere alle en fantastisk helg ♥

  • 0

    Må bare vise dere Maris 17. mai antrekk, som også blir brukt i barndåp på juni og fotografering i juni/juli. Denne har jeg ventet lenge på så hun får bruke, det er en blå, nydelig trønderbunad strikket av min mormor, hennes oldemor. Den ble også utrolig nydelig på den lille jenta mi. Slike gaver er utrolig verdifulle, så denne skal tas godt vare på. Hun fikk den til sin 1 årsdag.

    Fin, ikke sant? ♥

     

  • 0

    ...men hater at jeg er på jobb om dagene, selv om det er ganske ok det også. For, hvem har vel ikke lyst til å nyte det gode været når vi først har det? Hihi.

    Mens min kjære jobbet overtid i går, koste jeg og Mari oss ute lenge før det ble lalletid. Gjett om det var ei som var trøtt når hun fant senga? Sluknet med engang. Varmer mammahjerte ♥

    Dette er en uke hvor det er rolig på ettermiddagene, og det er så utrolig godt. Etter Mari la seg, la jeg meg på sofaen og sov til jeg skulle legge meg - og nå er jeg faktisk uthvilt - så derfor blir det andre boller i ettermiddag.

    Ha en fantastisk ettermiddag ♥

  • 2

    Jeg fikk en anonym kommentar her, som lurte på om jeg kunne skrive ett innlegg om hva jeg jobber som. Vel, jeg har vel fortiden 4 jobber, hvor jeg er aktiv i 3 stk, så vi får vel bare ta en omgangen.

    Jobb nr. 1: Fast stilling som tilsynsvakt i en hall som heter Horghallen. Der gjør jeg renhold av garderober, mopper gulv og har tilsyn i hallen i tilfelle det skulle skje noe. Denne jobben er kun sesong (høst/vinter/vår), som vil si at nå har jeg ferie fra den jobben. Der er det arbeidstid fra 15.00-19.30, som har vært helt fantastisk nå som min datter ikke har hatt barnehageplass. En jobb som jeg trives utrolig godt med.

    Jobb nr. 2: Fast stilling som renholder til ISS. Der jobber jeg kun annenhver, eller tredjehver helg i et kjøpesenter, butikk og togstasjon. Da er det bare vanlig renhold.

    Jobb nr. 3: Midtlertidlig stilling hvor jeg jobber med et prosjekt gjennom PP-tjenesten. Det er et prosjekt som heter "Stein på Stein", der jobber jeg med det merkantile.

    Jobb nr. 4: Leksehjelp 3 timer hver uke

    Så, hva jobber du som?

  • 0

    Åååå... Som jeg gleder meg til juni...

    Det er mange grunner til å glede seg til juni. For det første har jeg bursdag, for det andre kommer det vel skattpenger og for det tredje så har jeg ønsket meg godt vær så å si hele junien - så får vi krysse fingre for at mitt ønske går i oppfyllelse. Samtidig blir det pinse, så barndåp, og etter det skal vi ligge på hotell på Steinskjer ei hel helg, der er vi bedd på 85 årsdag til den spreke oldemoren til Emil. Det gleder vi oss alle sammen til. Ellers tror jeg faktisk resten av sommeren blir ganske så bra, også. ♥



  • 2

    Som ikke alltid blir som planlagt...

    Fredag var vel den kvelden jeg gledet meg mest til, til hele helga. Jeg skulle være manne- og barnefri, og jeg hadde ei full liste med gjøremål i huset. Uheldigvis ble det en date med toalettet i løpet av ettermiddagen, og senere valgte jeg å ta en date sammen med sofaen også. Så da får jeg vel ta tilbake listen senere en kveld.

    Lørdagsmorgen startet kl. 05.30 for min del, og deretter jobb kl. 06.00. Da jeg kom hjem fra jobb i 10-tida, lå min kjære i senga og snorket enda, hehe. Etterpå spiste jeg frokost, og tok meg en liten dupp. Og når klokken nærmet seg 13.00, måtte vi ordne oss til bursdag. Mari storkoste seg på bursdag, med masse, masse barn. Etter bursdagen lagde vi oss hjemmelaget pizza hjemme, og det ble bare igjen EN bit. Overrasket. Når kvelden kom, og Mari tok kveld kom Anne Grethe å hentet meg. Vi dro avgårde til Marianne, hvor vi skulle ha en jentekveld med film og kos. Det ble aldri noen film, men mye snakking og kos. Tiden gikk veldig fort, og plutselig var klokken 01.00, og tror ikke jeg kom hjem før halv 2. Guuud, så trivelig!

    I går, søndag, dro vi ut så fort vi fikk det til etter frokosten. Det eneste jeg ba om for dagen var oppholdsvær - og det så ut til å funke, nesten hele dagen. Vi rakte alle plenene utenfor huset, og klippet nesten alle buskene. Nå mangler det bare utemøbler og litt blomster, så blir det plutselig veldig koselig. Laget også sandkasse til lilletupp, som var stor suksess! Tror faktisk hun koste seg i den i over en halvtime, og det er jo helt utrolig at hun sitter rolig så lenge.

    Vel, nok mas om hvordan helga har vært. Likevel vil jeg bare gjenta at den har vært ganske så fin, egentlig. Adjø.


  • 0

    Dette er nok en fredag jeg har ventet lenge på. Nå har jeg over en lengre periode jobbet ettermiddager og noen dager, mens denne uka har jeg nesten jobbet hver dag, og det merkes. Likevel er det godt å komme inn i slike rutiner som er normalt, hihi. En annen grunn til at jeg har ventet på denne fredagen er at Emil skal ut med jobben, mens Mari overnatter bort, og jeg har HELE huset for meg selv. Gjett om jeg skal kose meg. Musikken skal vrenges opp til maks, og jeg skal rydde hele huset, støvsuge og vaske. Jeg er selvfølgelig glad for at jeg ikke er alene hjemme hver kveld, men det er en befrielse av og til - rett og slett.

    Ønsker dere alle sammen en fantastisk helg! ♥




  • 0

    Det er vel flere enn meg som kjenner seg igjen på akkurat dette. Selvfølgelig kan man planlegge hva man skal kle på seg kvelden før, men jeg vet ikke hva jeg ønsker å ha på meg før jeg våkner. Noen dager er det helt OK med dongeribukse, mens andre dager hadde det vært digg med joggebukse. Uheldigvis tar det seg ikke ut å dra i veg på jobb med bare joggebukse - så heldigvis fins det litt mer komfortable klær, som er kan brukes til hverdags.

    I går kveld hadde jeg stand på Damenes aften. Det er et arrangement som ble laget av Frivilligsentralen og andre lag i kommunen hvor flere bedrifter som selger produkter til kvinner hadde stand. Jeg stilte med Tupperware på min stand. Det kom overraskende mye folk, og jeg ble bekymret for at både det ble for lite kataloger og bestillingsark. Bestillingsarkene gikk det ikke så mye av, men katalogene fløy avgårde og jeg satt igjen med bare en. Det er god reklame det også. Et vellykket arrangement med mye folk, moteshow og matservering. Tror de fleste av damene koste seg.

  • 0

    Kilde: dagbladet.no (jesper.juul@dagbladet.no)

    Det verste foreldre kan gjøre når små barn begynner å si «nei», er å bli trassige selv.

    Når barn blir to år gamle begynner en veldig viktig fase i deres utvikling som mennesker. Trassalderen er ikke et utviklingspsykologisk faguttrykk, men noe som har bitt seg fast i de fleste voksnes bevissthet. Det brukes dessverre også stadig vekk av fagfolk. Sannheten er at trassalderen bare finnes som en myte hos de voksne,  og den ser ut til å ha utviklet seg til en permanent mistolkning av barnas atferd.

    I toårsalderen begynner ungene å frigjøre seg fra den totale symbiosen med foreldrene. Denne symbiosen har inntil da vært forutsetningen for deres trygghet og overlevelse.

    Det begynner alltid med et smilende nei. En tilfeldig dag sier man: «La oss gå inn og spise». Barnet ser på den voksne, og sier «nei» med et nesten frydefullt smil rundt munnen og øynene. Fra da av er dette svaret på nesten alt det de voksne sier eller vill.

    Dette frydefulle smilet har ingenting med trass å gjøre. Det kan best oversettes med: «Jeg har akkurat skjønt at du og jeg ikke er samme person. Vi er to ulike personer. Er ikke det gøy?». Med smilet og ordet «nei» feirer barnet oppdagelsen av sin egen selvstendighet. Både gleden over og viljen til autenomi og selvstendig utvikling varer med fredelige forhold i ett til halvannet års tid. Det lureste de voksne kan gjøre, er å svare med et hyggelig smil og gå inn til spisebordet. I løpet av 15 sekunder følger barnet etter. Det gjelder stort sett i alle situasjoner.

    Hvis den voksne mistolker barnets atferd (jeg møter ikke sjelden foreldre som mener i fullt alvor at barnet er ute for å provosere", og bare ser motvilje og trass, begynner kampen mellom viljene. Den kan i verste fall utvikle seg til en nesten uendelig rekke av små og store maktkamper. Initiativet kommer nesten alltid fra de voksne, som på ulikt vis legger press på barnet.

    Trykk fører til mottrykk! For en generasjon siden ble det svart med en kommando, i dag oftere med pedagogisk belærende forklaring. Begge deler forvirrer barnet, som jo fremdeles henger fast i symbiosen, og derfor tror at mor og far i likhet med barnet har blitt glade for at barnet har oppdaget sin egen selvstendighet. Resultatet blir skuffelse og frustrasjon, som fort kan gå over i raseri og motstand hvis foreldrene øker trykket.

    De voksnes forventning om «at nå blir barnet trassig» skaper motstand mot å bli fratatt selvstendigheten sin akkurat idet man har oppdaget den. Barnets smilende «nei» følges som regel raskt av et «Kan selv!» og «Vil selv!». Nettopp nå - når foreldrene har vent seg til å stå klare med samme hjelp og service som de har gjort i to år, og vent seg til at barnet er helt avhengige av dem - viser barnet at nå vil det overta selv og bli mer selvhjulpen og selvstendig. Det kan dreie seg om å ta på jakke eller støvler selv, eller forsyne seg med mat selv.

    Denne begynnende viljen til å klare ting selv er jo egentlig en gave til foreldrene, som inntil da har vært nødt til å være til rådighet hele tida. Likevel reagerer mange foreldre med selv å bli trassige. «Nei, dette har vi ikke tid til!». «Nei, dette kan du ikke!». «Nei, du er for liten til å gjøre det selv!» Og trass gører til trass. Om toåringen hadde kunnet prate som en voksen, ville hun sagt:
    «Kjære mor og fat! Nå er tida kommet til at jeg må lære å klare meg selv på mange områder, der jeg til nå har vært avhengig av deres hjelp. Jeg skjønner at det kan ta ei uke eller to å lære de fleste ting, men jeg trenger deres tillit til at jeg faktisk kan klare det. Derfor ber jeg om tålmodiget fra dere, også hvis jeg i starten tar høyre støvel på venstre fot.» Det beste foreldrene kan gjøre er å se vennlig på barnet, si «flott!», snu seg og gå ut av rommet. På vei ut kan man snu seg og si: «Bare si i fra om du trenger litt hjelp». Med en stående invitasjon som denne kan barnet be om hjelp uten å føle seg ydmyket.

    Hvis de voksne faktisk ikke har tid til å vente de få minuttene ekstra, kan de sette seg på huk foran barnet og si «Jeg vet godt at du helst vil gjøre dette selv, men akkurat nå har jeg det travelt, så jeg vil gjerne gjøre det for deg, hvis det er i orden?» De fleste barn svarer hyggelig på de hyggelige spørsmålene. 

    I denne viktige fasen av ungers liv begynner de å le gge fundamentet til sin egen selvtillit og selvfølelse. Jo mer de lærer å mestre, jo bedre kjenner de sine egne begrensninger. Det fører til mer selvtillit, og de lærer å kjenne seg selv bedre. Reaksjonene til foreldrene avgjør om de ender med å være stolte og kompetente, eller om de føler seg dumme og til bry. Sterke og sunne barn gir foreldre kamp helt fram til mål. De kjemper ikke i mot foreldrenes autoritet, men for retten til autonomi og organisk utvikling. Andre barn gir opp og blir klossete og hjelpeløse, og det fører selvsagt til irriterte foreldre ett år seinere.

    Den såkalte trassalderen er ikke bare en avgjørende fase i det enkelte barns utvikling av selvstendighet og personlig kompetanse. Den er også avgjørende for hvordan forholdet mellom barn og foreldre utvikler seg. Relevante reaksjoner og innvendinger fra foreldre skaper gjensidig tillit. Det motsatte skaper frustrasjoner og maktkamper.

    Selve myten om trassalderen ble skapt i en snart fjern fortid, da foreldrene hadde suveren makt - og retten til maktutøvelse var helt sentrai i barneoppdragelsen. Et snilt barn var et lydig barn, og gode foreldre var foreldre som kunne kunsten å få barna til å adlyde og se ydmykt ned.

    Sånn er det ikke så ofte i våre dager, men det forhindrer ikke at mange foreldre går inn i utallige maktkamper mot sine to-, tre- og fireåringer. Først krenker de barnets integritet og overser behovet for å kunne klare seg gjennom selvstendige læringsprosesser, og barnet protesterer selvfølgelig. Neste skritt for foreldrene er å sette grenser i stedet for å ta ansvar for krenkelsen av barnets grenser. Det er ikke veldig mye rettferdighet i dette, sett med barneøyne.

    I løpet av de siste 20 åra har mine kolleger og jeg systematisk stilt spørsmål om konfliktnivået i familien når barna er i denne utviklingsfasen. Vi har spurt bekymrede og utslitte tenåringsforeldre, og stort sett har vi fått bekreftet at mange maktkamper i alderen 2-4 år fører til at barnet møter puberteten godt forberedt, klare til å kjempe for sin personlige integritet. Årsaken er at puberteten er den andre muligheten barnet har til å finne seg selv og utvikle sin individualitet. «Trassalderen» er den første, og hvis den er preget av forbud, grensesetting og maktkamp, opplever barnet det som et klart budskap: «Det er ikke OK å ta vare på sin egenart og individualitet i denne familien».

    Min datter er ikke kommet til denne alderen selv enda, og jeg har lite erfaring med denne alderen, men jeg hører flere foreldre si at barnet deres er i trassalderen. Jeg selv har aldri trodd på denne perioden, og er bare enda mer overbevisst om det nå. Jeg tror også det hjelper å la barna prøve forskjellig tidlig. Min datter er veldig ivrig på å få prøve ting selv, som å spise maten selv, vaske seg selv - og hun prøver veldig ofte på å kle på seg selv - selv om hun ikke lykkes - men det går veldig fort til hun gjør det. Så etter denne artikkelen tror jeg at jeg er mer forberedt på denne perioden til min datter.




  • Mona

    Mitt liv som mamma og samboer, og andre spennende ting som skjer i min hverdag.

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    bilde